lørdag 24. januar 2009

Det gode liv

I morges tok jeg meg i å reflektere over hvilke typer liv jeg har levd de siste åra. Jeg liker jo å kategorisere, definere og putte i bokser (uff, dårlig. Anglofiseringen skinner milevis). Jeg føler jeg har hoppa inn og ut av to livsstilsparadigmer; leilighet, jobb og A4 i Oslo (som om man kan kalle denne kroniske ranglingen det), og altså skoler, baser og denne fantastiske organisasjonen som jeg har reist med opptil flere ganger, og som jeg revisited i 2007 og ble til i sommer (ikke lenge, altså).

Jeg stod opp og smurte frokost i dag, for første gang på lenge på et tidspunkt som folk flest spiser frokost, og var takknemlig over hvor riktig det faktisk er å stå opp om morran (og ikke etter mørkets frembrudd). Og kjente litt at jeg savner månedene fra i høst, som jeg trodde var et kjapt tilbakelagt kapittel i mitt liv, nemlig Studentlivet. Jeg hadde ikke studert (sånn ordentlig, standardisert, type godkjent-av-Lånekassa-aktig) siden 2005, og hadde jo faktisk aldri tatt så mye som ett fag på noe som ikke var en høgskole. Det var stas å sette sammen egne emner, gjøre noe jeg hadde lyst til, lære spennende ting bare for å utvide horisonten og tilegne meg kunnskap jeg tror jeg vil trenge, uten at noen eller noe trer det over meg, eller fordi det må inngå i en form for degree eller utdanning. Jeg likte friheten i å følge de forelesningene jeg ville, og de var få nok til å mobilisere nok selvdisiplin til å få med meg de fleste. Jeg kunne leve med å stå opp tidlig (nå begynte jo de fleste forelesningene 10 eller 12), ha god tid til frokost, kaffe og ta det med ro, og vite at 2 timer senere skulle jeg hjem. Lesesalen var liksom ikke noe for meg (bortsett fra helt på slutten av semesteret, da, da den ble noe for meg uansett hvor lite jeg ville det). Kanskje svømte jeg litt på Domus før eller etter forelesning, eller traff noen på kafé, og hadde masse tid til å gjøre alt mulig på kveldene. For lekser og jevn og trutt jobbing gjennom semesteret var selvfølgelig heller ikke noe for meg.
Nå tenker jeg tilbake på høstmånedene som gikk så drabelig fort, og tenker at studentlivet jammen ikke var noe dårlig liv, altså. Jeg savner det altså litt (lett å si når det er lørdag), og synes det er dumt jeg ikke får tatt oppfølgingskurset i gresk. Eller noen andre fag.

Men om enn så lenge er jeg i et nytt paradigmeskifte; jeg har hoppet tilbake til det nærmeste jeg kommer A4; jobbing og lønn og enda litt mer jobbing, mens jeg bruker dagene (og nettene) til å forberede meg på det som kommer om noen måneder; en ny base og skole og enda mer reising. Enda et steg nærmere dit jeg vil, det jeg vil gjøre, det jeg vil bruke livet mitt på. Og jeg ser how it all works together, hvordan alt er del av Planen, og det er godt og trygt å vite at det er en rød tråd i dette. Og akkurat nå er det gode liv her.

1 kommentar:

  1. Hei!
    Artig å lese på bloggen din:) Du er god med ord som alltid, he he!
    Kos deg videre!

    SvarSlett