I dag står klessnora naken

..blant Burtignys grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva klesvask er.
Michael sier at det er enkelte ting man ikke kan spøke med, fordi verden fremdeles ikke er moden for det. Nå vet jeg ikke om Nordahl Grieg-plagiater er for touchy for et norsk leserskap ennå, og selv om jeg selv har stor respekt for vår eneste krig i forrige århundre, er det altså denne følelsen jeg har hatt de par siste dagene.

Vaskemaskinen brøt sammen på tirsdag. Jeg tenkte det kom til å bli tricky, siden det da bare var én fungerende igjen. Ååja, jeg har glemt å fortelle at workduty'en min er Base Laundry. Det som er litt kjekt med community living (eller veldig kjipt hvis du ikke liker work duty'en din), er at i stedet for å gjøre litt av matlaging, litt vasking, litt fikse bil, litt hagearbeid osv. som vanlige folk, har du én oppgave som du gjør i en time eller to hver dag. Masseproduksjon av husarbeid, med andre ord. Jeg har tidligere hatt veldig forskjellige opplevelser med work duties, men denne gangen var jeg heldig og fikk noe jeg ville ha (jeg tror det innvirka at jeg skrev "I like laundry!" da vi skulle skrive hva vi var flinke til og hva vi kunne tenke oss). Så jeg slipper å lage et eneste måltid mat eller vaske en eneste do, men jeg må vaske innmari mange håndhåndkler, kjøkkenkluter og skurefiller. Men jeg liker det, prøver å lage mitt eget system på vaskerommet og er fornøyd med at å henge masse små klesstykker opp på snora ute, representerer en viss form for mosjon.

Inntil tirsdag. Så kom sjokknyheten. Noen få timer etter maskin nr 1, brøt den andre sammen også.

Jeg ante krise i anmarsj, og lurte på hvor lenge håndkleforrådet ville vare før helse- og næringsmiddeltilsynet ville komme, stenge hele sjappa og jage oss alle på dør. Mine overordnede virket ikke like bekymret, men det gjorde meg bare mer urolig. Alltid er det bare jeg som tar faren på alvor. Så da det "kanskje skulle komme noen og se på det utpå dagen engang", var jeg ikke særlig overbevist. Men det skulle vise seg at noen kom likevel, og jammen meg, at en av mine trofaste tjenere er i farta igjen.

Så i ettermiddag har jeg flittig gjenopptatt innsatsen, for å redde oss fra den sikre undergang.

Igjen blafrer hvite håndklær blant grønnende trær, jeg kan puste ut - og igjen vet vi hva klesvask er.